torsdag 21. mai 2009

Pitbull, amstaff, grevling

Med jevne mellomrom gjester Lars Saabye Christensen som tekstforfatter av episoder i livet mitt. Og det er ikke tull.

Jeg sjangler opp Brannvaktveien, alene i siste trikk hjem-tiden med gatelyktlys og våt asfalt. Plutselig kommer en dødsfeit grevling vraltene i min retning. Av en eller annen grunn plystrer jeg på den, ikke vet jeg hvorfor, for når den stopper opp og nistirrer på meg med knøttsmå, sorte øyne fulle av skog, husker jeg at grevlinger kan bite hardere enn T-Rex og T-Pain til sammen. Jeg rekker å tenke igjennom både livsforsikring og en fremtid i rullestol før den bykser vekk igjen. Dette har skjedd to ganger.

Da svart kaffe87 bodde på Ammerud skjedde akkurat det samme. Jeg bestemte meg for å ikke si det til noen, den symboliserer sikkert et eller annet fancy, min grevling, ikke din. Også postet jeg det på blogspot.

3 kommentarer:

Susanne sa...

I kunsten er grevling et symbol for gjerrighet, lysskyhet, mystikk og usedelighet.

Kanskje universet prøver og fortelle deg at du er en løstøs? :P Høhø!

Anonym sa...

kristus. kjør skumle uglebilder og creepy fossefall.
hilsen tveita

All Natural sa...

All Natural
Vi en en gruppe mennesker som har som mål å forandre sminkeindustrien slik vi kjenner den i dag. Er ikke det å gå litt langt, spør du deg kanskje? Nei, det syns ikke vi. Vi mener at vi, som naturlige vesener, ikke trenger en masse industrielt fremkalte kjemikalier for å gjøre oss vakre. Alt vi trenger er det som allerede finnes i den naturen vi selv stammer fra. Bli med oss på veien tilbake til naturen!

Besøk oss på www.tilbaketilnaturen.blogspot.com