Tonje Steinslands usminkede øyne ser medlidende på meg. Jeg er midt i en dyp tenkepause. Med jevne mellomrom møtes blikkene våre. Bildeutsnittet er uendret. Bare hun og jeg, i dialog. Tonje er sympatisk og forståelsesfull. Jeg er utrolig interessant. Og strategisk lyssatt.
Jeg nøler og åpner munnen forsiktig. Smiler. Tonje legger hodet på skakke. Så trekker jeg pusten raskt og ler kort, litt nervøst. ”Hm.” sier jeg. Tonje legger hodet over på den andre siden, myser, men med all verdens sympati. ”Unnskyld, jeg står litt fast her jeg nå..” Men Tonje bare smiler. -Ta den tiden du trenger. - Jeg er her bare for å høre om dine historier om livet. Ikke tenk på meg som en programleder. Tenk på meg som menneske.
-Det var tøft, ender jeg opp med å si. -Like tøff som mora di var i trynet i går. Det var etter jeg var ferdig med henne, for å si det sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar